Guide: Lønnstrekk og tvangssalg - slik kan vi hjelpe

Hvis man har gjeld man ikke kan betale, kan inkasso, lønnstrekk og tvangssalg bli aktuelt. Disse prosessene kan virke overveldende og samtidig ha alvorlige konsekvenser for ens privatøkonomi og rettslige status. Her finner du svar på noen vanlige spørsmål om hva som gjelder for lønnstrekk og tvangssalg, og hvordan du kan unngå det.

Noen viktige begreper å holde styr på i denne sammenhengen er debitor og kreditor. Den som skylder penger kalles debitor eller skyldner. Personen eller selskapet som krever betaling av gjelden kalles kreditor. Lønnstrekk og tvangssalg er former for tvangsfullbyrdelse som er rettslige prosesser og tiltak som skal sikre at kravene blir gjennomført, i dette tilfellet gjennom namsmannen eller namsfogden.

Hva er tvangsfullbyrdelse?

Når tvangsfullbyrdelse skal gjennomføres, er penger det som skal trekkes først. Hvis debitor skal få igjen på skatten, inkluderes dette i trekket. Hvis det ikke er nok penger til å betale gjelden etter dette, er lønnstrekk neste steg. Da trekkes en del av debitors lønn fram til gjelden er betalt. Dersom det ikke er nok penger eller tilstrekkelig inntekt for lønnstrekk, er tvangssalg av aksjer og fond neste steg etter det igjen.

Hvis heller ikke trekk av penger er tilstrekkelig for å dekke gjelden, begynner namsfogden å vurdere debitorens eiendeler til tvangssalg. Valget av eiendeler til tvangssalg gjøres etter en prioritering der målet er å skape minst mulig ulemper for debitor. Namsfogden unngår eksempelvis å tvangsselge debitorens bolig så lenge som mulig, spesielt når det er barn i husstanden.

Hvorfor går saker til tvangssalg og lønnstrekk?

Namsfogden kan begjære tvangsfullbyrdelse dersom man har en gjeld man ikke har betalt. Gjelden skal da være varslet i form av purringer og inkassovarsler. Kreditor har derfor henvendt seg til namsfogden for å få hjelp til å kreve gjelden tilbake. Hvis man ikke betaler eller protesterer mot betalingskravet, fatter namsfogden en beslutning om at man skal betale gjelden. Da kan altså en tvangsfullbyrdelse i form av lønnstrekk eller tvangssalg bli aktuelt.

Debitor har rett til å protestere mot betalingskravet dersom han eller hun mener det er feil. Da bestrider man med andre ord kravet. Hvis det ikke blir enighet, kan den som har fremmet betalingskravet bringe saken til retten. Hvis debitor taper saken der, kan han eller hun bli pålagt å betale saksomkostningene.

Hva er lønnstrekk?

Lønnstrekk blir gjort dersom man har gjeld man ikke har betalt, samtidig som man mangler penger til å dekke den. Lønnstrekk prioriteres foran tvangssalg av både løsøre og fast eiendom, som eksempelvis en bolig. Alle typer inntekter kan danne grunnlag for lønnstrekk, inkludert sykepenger og arbeidsledighetstrygd. Ved midlertidig sykdom kan man få utsettelse av lønnstrekket i en viss periode. Noen typer gjeld prioriteres foran andre ved lønnstrekk. Dette gjelder underholdsbidrag, skatt og bøter. Lønnstrekket fortsetter så lenge det er gjeld igjen.

Hvordan skjer et lønnstrekk?

Hvis det blir besluttet å foreta lønnstrekk, er vanlig prosedyre at arbeidsgiveren til debitor trekker en fastsatt sum fra hver lønn, som går til å betale gjelden. For å klare å forsørge seg selv får man beholde et visst beløp, som settes etter livsoppholdssatsen. Livsoppholdssatsene blir bestemt av barne- og familiedepartementet og skal dekke utgifter til nødvendigheter som mat, drikke, klær og fyring. Utover dette er det flere faktorer som kan påvirke størrelsen på lønnstrekket. Namsfogden tar blant annet hensyn til om debitor har barn, om man er alene eller samboer, samt hvilke andre inntekter som finnes i husholdningen.

Hvordan stoppe lønnstrekk?

Det er mulig å stoppe lønnstrekket, men da er det viktig å ta initiativ. Ved å være proaktiv og vise vilje til å betale gjelden, kan du redusere risikoen for langvarig lønnstrekk og i verste fall tvangssalg. Ta kontakt med inkassoselskapet eller namsmannen og forsøk å inngå en betalingsavtale eller forhandle frem en løsning. Ved store gjeldssummer som tar mange år å tilbakebetale, kan gjeldsordning være aktuelt. Da lever man på et eksistensminimum i som regel fem år, og deretter slettes gjelden dersom det er mer igjen.

Hvordan fungerer tvangssalg?

Hvis penger, lønn og verdipapirbeholdning ikke er nok til å dekke gjelden, er tvangssalg av løsøre neste skritt. Løsøre kan være møbler, smykker, klær og andre fysiske eiendeler som eies av debitor. Biler regnes også som løsøre. 

Sist i prioriteringen av tvangssalg kommer fast eiendom som eies av debitor. Det som regnes som fast eiendom er grunneiendom, bygninger på grunneiendommen og annet som er fysisk forankret på grunneiendommen. Fast eiendom kan være alt fra eneboliger og leiligheter til fritidsboliger og hytter.

Det er noen vilkår som begrenser muligheten for tvangssalg. Hvis det for eksempel er et testament eller gavebrev som forbyr salg av eiendommen, må dette tas med i vurderingen i hvert enkelt tilfelle. Hvis en eiendom ikke har økonomisk verdi, blir den heller ikke tvangssolgt, da poenget med tvangssalget er å drive inn penger.

Du kan lese mer om hvordan tvangssalg fungerer hos namsmannen.

Tvangssalg av dødsbo

Når en gjeldstynget person dør, kan gjelden følge med til dødsboet. Dersom det er eiendeler i dødsboet, skal disse brukes til å betale gjelden som er igjen. Dersom gjelden ikke betales, gjennomføres tvangssalg av dødsboet. Dette kan gjelde både løsøre som penger og biler, og fast eiendom som selve boligen. 

Les mer om hva som gjelder for gjeld og arv. 

Refinansiering med sikkerhet i bolig

  • Senk månedskostnadene
  • Lavere rente
  • Forenklet økonomisk hverdag ved å samle lån

Søk refinansiering

Hvordan unngå tvangssalg og lønnstrekk

Selv om lønnstrekk og tvangssalg er dramatisk, er det håp for dem som befinner seg i økonomisk knipe. Det viktigste er å ta kontakt med kreditorene og ha en åpen dialog om veien videre. Kreditorene ønsker ofte å se en konkret plan for hvordan du har tenkt å rydde opp i gjelden. For å komme i gang kan du følge disse stegene:

  1. Få oversikt over inkassokravene. For å kunne lage en plan er det viktig å vite nøyaktig hvor mye gjeld du har, og hvem du skylder penger til. Du kan sjekke om du har inkassosaker eller betalingsanmerkninger ved å kontakte kredittopplysningsbyråer som Experian eller Dun & Bradstreet (tidligere Bisnode).
  2. Lag en langsiktig plan. Sett opp en realistisk budsjettplan som viser hvordan du har tenkt å betale ned gjelden over tid. Prioritering av utgifter og nedbetaling av gjeld bør være sentrale elementer i denne planen.
  3. Kontakt deretter kreditorene. Ta kontakt med kreditorene det gjelder og presenter planen din. Diskuter mulighetene for nedbetalingsavtaler eller refinansiering av gjelden. Mange kreditorer er villige til å samarbeide hvis de ser at du tar ansvar og har en plan for å rydde opp i gjelden.

Her kan du lese mer om hvordan unngå tvangssalg og hva vi kan gjøre for å hjelpe.

Bluestep Bank kan tilby refinansiering tross betalingsanmerkninger

Vi i Bluestep Bank vil gjerne hjelpe deg som ønsker å rydde opp i økonomiske problemer. Vi tilbyr refinansiering av lån, også for personer som har betalingsanmerkninger eller lav kredittverdighet, etter vurdering av din betalingsevne fremfor betalingshistorikk. Ved å refinansiere gjeld kan du samle ulike lån og gjeldsforpliktelser til ett lån med bedre betingelser og lengre nedbetalingstid.

Husk også at jobben med å rydde opp i privatøkonomien tar tid og dedikasjon. Men ved å ta ett steg om gangen kan du gradvis forbedre den økonomiske situasjonen og unngå de mest alvorlige konsekvensene, som lønnstrekk og tvangssalg.

Representativt eksempel i henhold til Forbrukertilsynets retningslinjer for markedsføring av boliglån: Effektiv rente på 8,55 % ved et lån på 2 millioner over 25 år, kost kr. 2.622.146, totalt kr. 4.622.146.

Laster