Hva er konjunktur og hvordan påvirker dette deg?
Konjunktur er en beskrivelse av hvordan det går med økonomien i landet. Den viser svingninger mellom oppgang og nedgang, altså når det går bra og dårlig i økonomien. I denne artikkelen forklarer vi hva konjunktur er, og hvordan dette kan påvirke deg og din økonomi. Hva er høykonjunktur og lavkonjunktur? Og hva betyr konjunkturledighet? Les videre!
Hva er konjunktur?
Konjunktur handler om hvordan det går med økonomien i landet. Det er et slags "værvarsel" for økonomien: Er det sol og medvind – eller regn og motbakke? Går det oppover eller nedover? Det er det konjunktur prøver å si noe om.
Når det går bra i økonomien, bruker folk mer penger. De kjøper nye klær, pusser opp huset, spiser ute og drar på ferie. Bedriftene får mer å gjøre, selger mer og trenger flere ansatte. Da kaller vi det for høykonjunktur. Det er ofte lav arbeidsledighet, god stemning i markedet og lønningene stiger.
Men økonomien går ikke alltid så bra. Når folk begynner å holde mer på pengene sine, kanskje fordi de er utrygge på fremtiden eller rentene er høye, da synker etterspørselen. Bedrifter får mindre å gjøre, og noen må si opp folk eller kutte kostnader. Det kaller vi for lavkonjunktur. Det kan bli vanskeligere å få jobb, og mange føler på økonomisk usikkerhet.
Disse endringene skjer i bølger – akkurat som vær og vind. Noen ganger går det opp, andre ganger ned. Dette kalles konjunktursvingninger. De påvirker hele samfunnet, og de fleste av oss merker dem på et eller annet tidspunkt – enten det er i lommeboka, på arbeidsplassen eller i boligmarkedet.
Hva er konjunktursvingninger og hvordan oppstår de?
Konjunktursvingninger er navnet på disse naturlige bevegelsene i økonomien – mellom oppgang og nedgang.
- Høykonjunktur betyr god vekst, høy etterspørsel og lav arbeidsledighet.
- Lavkonjunktur betyr lav vekst eller tilbakegang. Da bruker folk og bedrifter mindre penger.
I lavkonjunktur synker gjerne landets BNP (bruttonasjonalprodukt), som er verdien av alt som produseres i landet. I høykonjunktur øker BNP.
Disse svingningene kan komme av både forhold i Norge og i resten av verden, som renter, råvarepriser, krig eller pandemi.
Lavkonjunktur og konjunkturledighet: Hvordan påvirkes arbeidsmarkedet?
Når det er lavkonjunktur, kutter mange bedrifter kostnader. Det kan bety at folk mister jobben – selv om de har gjort en god jobb. Dette kalles konjunkturledighet.
Mindre kjøpekraft i markedet fører til mindre salg, som igjen fører til færre ansatte. Dette skaper en ond sirkel som gjør lavkonjunkturen enda verre.
Fordeler med å samle alle lån på ett sted
- Lavere rente og reduserte månedskostnader
- Bedre vilkår
- Færre fakturaer og skjulte kostnader
- Høyere kredittverdighet
- Tryggere privatøkonomi
Konjunkturbarometeret og konjunkturtendensene i Norge
Statistisk sentralbyrå (SSB) måler jevnlig hvordan det står til med økonomien i Norge. Dette kalles konjunkturbarometeret.
Her ser man på blant annet hvor mye bedrifter selger, hvor mange som er i jobb, og hvordan utviklingen har vært de siste månedene. Resultatene gir et bilde av hva som kan skje fremover.
SSB lager også konjunkturtendenser for både Norge og utlandet, som kan brukes av politikere, bedrifter og privatpersoner til å planlegge bedre.
Mulig tiltak ved konjunktursvingninger
Myndighetene kan gjøre mye for å styre økonomien i riktig retning.
I lavkonjunktur prøver de å få fart på økonomien ved å:
- Sette ned renten, så det blir billigere å låne penger
- Gi skattelette, så folk får mer penger å bruke
- Bruke mer penger selv, for eksempel på veier, skoler og helse
I høykonjunktur gjør de det motsatte for å bremse inflasjon:
- Hever renten, så det blir dyrere å låne
- Strammer inn, så folk og bedrifter bruker mindre
Slik forsøker de å holde økonomien stabil.
Hva kan privatpersoner gjøre under slike konjunkturfaser?
Du kan ikke styre konjunkturen selv, men du kan forberede deg:
- I oppgangstider: Spar litt ekstra og betal ned gjeld.
- I nedgangstider: Vær forsiktig med pengebruken og hold oversikt over økonomien.
Det viktigste er å være forberedt på at økonomien svinger – og gjøre smarte valg når du har mulighet.
Representativt eksempel i henhold til Forbrukertilsynets retningslinjer for markedsføring av boliglån: Effektiv rente på 8,55 % ved et lån på 2 millioner over 25 år, kost kr. 2.622.146, totalt kr. 4.622.146. Den nominelle renten er 8,60 %.