Hva er stagflasjon – og hvordan påvirkes du?
Stagflasjon er et litt tungt økonomiord, men det beskriver noe mange kan merke på kroppen. Det handler rett og slett om en vanskelig situasjon der prisene går opp, samtidig som økonomien står stille, og flere mister jobben.
La oss si det enkelt:
Du må betale mer for det meste – mat, strøm, bensin – samtidig som lønnen din ikke øker, og det er vanskeligere å få jobb. Det er stagflasjon i et nøtteskall.
Hvor kommer ordet fra?
Stagflasjon er satt sammen av to ord:
- Stagnasjon – betyr at noe står stille. Her snakker vi om økonomien som ikke vokser.
- Inflasjon – betyr at prisene på varer og tjenester stiger.
Når disse skjer samtidig, kaller vi det stagflasjon. Det er sjelden, men veldig krevende å håndtere.
Hvorfor er det så vanskelig?
Hvis prisene øker for mye (det vi kaller inflasjon), pleier myndighetene å ta i bruk et kjent grep: de setter opp styringsrenta. Det gjør det dyrere å låne penger, enten det er boliglån, billån eller forbrukslån. Når folk har mindre å rutte med, bruker de også mindre penger i hverdagen. Da synker etterspørselen, og prisene kan etter hvert falle.
Dette fungerer ofte bra i normale tider, men ikke når økonomien allerede er svak. Tenk deg at mange allerede har dårlig råd, bedrifter sliter med lav omsetning, og arbeidsledigheten er høy. Hvis renta da settes opp, blir det bare verre. Folk får enda mindre å leve for, og bedrifter må kanskje kutte i ansatte eller investeringer.
Det er dette som er det store problemet med stagflasjon:
Tiltak som vanligvis hjelper, kan faktisk gjøre vondt verre. Myndighetene kommer i en økonomisk knipe – for hvis de prøver å løse det ene problemet, risikerer de å forsterke det andre. Og det finnes ingen rask eller enkel løsning.
Har Norge hatt stagflasjon før?
Ja, Norge har vært gjennom stagflasjon før. På 1970-tallet opplevde landet en periode der alt ble dyrere, samtidig som økonomien bremset kraftig opp. Arbeidsledigheten økte, boligmarkedet ble mer usikkert, og mange husholdninger fikk store økonomiske problemer. Det var en tid med mye uro og lite forutsigbarhet.
En viktig årsak til stagflasjonen den gang var en internasjonal oljekrise, som førte til økte energipriser og press på økonomien over hele verden. Norge ble hardt rammet, selv om vi i dag ofte tenker på oss som et oljeland med mye ressurser.
I dag er situasjonen annerledes, men noen tegn minner likevel om det som skjedde da. Inflasjonen har vært høy de siste årene. Styringsrenta har steget raskt. Mange familier merker at boliglånet tar en større bit av lønnen, samtidig som mat, strøm og drivstoff er blitt dyrere.
Refinansiering med sikkerhet i bolig
Få bedre kontroll over økonomien og lavere månedlige kostnader ved å samle dyre smålån.
- Senk månedskostnadene
- Lavere rente
- Forenklet økonomisk hverdag ved å samle lån
Hvordan merker du det?
Stagflasjon kan påvirke hverdagen din på mange måter:
- Du må betale mer for mat, strøm og drivstoff
- Boliglånet ditt blir dyrere
- Lønnen din vokser ikke nok til å dekke prisøkningen
- Det blir vanskeligere å få jobb eller ta opp lån
- Investeringer som aksjer og fond kan tape seg i verdi
Med andre ord: Du har mindre å rutte med, selv om alt koster mer.
Hva kan du gjøre?
Du kan ikke styre verdensøkonomien, men du kan ta noen grep:
- Lag en buffer – spar litt hver måned om du kan
- Gå gjennom lånene dine – kanskje du kan samle dem og få lavere rente
- Vær forsiktig med investeringer i usikre tider
- Be om hjelp tidlig – ikke vent til det blir kritisk
Hos Bluestep Bank hjelper vi deg gjerne med å rydde opp i økonomien og finne løsninger som gir deg mer kontroll – også i krevende tider.
Representativt eksempel i henhold til Forbrukertilsynets retningslinjer for markedsføring av boliglån: Effektiv rente på 8,55 % ved et lån på 2 millioner over 25 år, kost kr. 2.622.146, totalt kr. 4.622.146. Den nominelle renten er 8,60 %.