Tips for flytting til enebolig

Det er stor forskjell på å kjøpe en leilighet i et borettslag og en enebolig. I tillegg til at det er flere ting å tenke på når man er på visning av en enebolig, er det også ekstra kostnader som kommer i tillegg ved et huskjøp. Vi gir deg tips om hva du bør tenke på, og hvilke kostnader du må regne med i tillegg til selve kjøpesummen.

Når du kjøper enebolig har du ingen forening å ta hensyn til, slik du vanligvis har i et sameie eller borettslag, men det betyr også at du ikke har noen å dele eventuelle fremtidige kostnader med. Det er derfor ekstra viktig at du tar undersøkelsesplikten på alvor, og undersøker eiendommen skikkelig før du kjøper. Det er også nødvendig å ha en buffer for uventede utgifter når du bor i en enebolig, fordi det kan oppstå uventede utgifter til for eksempel akutte skader som må repareres. 

Kostnader ved kjøp av enebolig

I tillegg til at det kan være uforutsette kostnader i forbindelse med oppussing, montering av ny varmepumpe eller vedlikehold av fasaden, tilkommer det også alltid andre utgifter ved kjøp av enebolig. Når du kjøper enebolig må du derfor ta hensyn til flere kostnader enn bare kjøpesummen, i tillegg til andre fremtidige utgifter. Bruk gjerne vår sjekkliste til visningen så du ikke går glipp av noe. 

Last også gjerne ned vårt gratis budsjettverktøy. Legg inn nødvendig informasjon for å se hvilke og hvor store kostnader som kommer i tillegg til selve huskjøpet.

Laster

Egenkapital 

Når du kjøper en enebolig, må du som regel gå inn med 15 prosent av kjøpesummen i egenkapital. Med andre ord; hvis du kjøper en enebolig for én million kroner, må du ta høyde for 150 000 kr i egenkapital. 

Tinglysningsgebyrer

Et tinglysningsgebyr er en engangsavgift som må betales av kjøper for flere tjenester i forbindelse med kjøp av bolig. Eksempler på disse er pantobligasjon og tinglysning av skjøte på eiendommen. Disse gebyrene ligger vanligvis på mellom 500 og 1000 kr, avhengig av om dokumentene foreligger i elektronisk format eller som papirdokumenter. Les mer om tinglysingsgebyrer på hjemmesidene til Kartverket

Pantobligasjon er et dokument som brukes som sikkerhet når du tar opp et boliglån for å kjøpe en bolig. En pantobligasjon innebærer at banken kan ta beslag i hele eller deler av boligen dersom huslånet misligholdes. 

Et skjøte er et dokument som brukes for å overføre fast eiendom til en ny eier. Den nye eieren får dermed grunnbokshjemmel til eiendommen. Det er også Kartverket som håndterer og oppbevarer skjøtedokumenter, og du kan finne informasjon om utfylling og innsending av skjøter hos dem. 

Vær oppmerksom på at det også kan finnes andre tinglyste rettigheter og heftelser på en eiendom. Eksempler på dette er veirett, bruksrett og forkjøpsrett. Du kan få svar på om noen av disse heftelsene eller rettighetene er knyttet til den aktuelle eiendommen ved å slå opp i Grunnboken, som har opplysninger om alle eiendommer i Norge. 

Dokumentavgift 

Når du kjøper en enebolig må det i tillegg betales en dokumentavgift til staten. Det er Kartverket som er ansvarlig for innkreving av dokumentavgiften, og som sørger for at hjemmelen overføres til den nye eieren. Dokumentavgiften ved kjøp av en enebolig er 2,5 prosent av kjøpesummen på boligen. Denne avgiften gjelder for både selveide eneboliger, tomannsboliger og selveierleiligheter.  

Hvis du for eksempel kjøper en bolig til 4 000 000 kroner, må du betale en dokumentavgift på 100 000 kroner. Dersom du kjøper en helt ny bolig, trenger du imidlertid ikke å betale dokumentavgift av hele kjøpesummen, bare av tomteverdien. Les mer om dokumentavgiften på hjemmesidene til Kartverket. 

Det er ikke mye som kan skape så mye frustrasjon rundt en bolighandel som usikre eller omstridte eiendomsgrenser. Prøv derfor å finne ut om grensene for eiendommen er entydig oppmålt og godkjent før et eventuelt kjøp. Det kan også lønne seg å undersøke om det finnes utbyggingsplaner som vil ha innvirkning på eiendommens bruks- eller salgsverdi. Slike opplysninger kan du finne hos teknisk avdeling i den kommunen eiendommen ligger, vanligvis i reguleringsplanen eller kommuneplanens arealdel.

Søk finansieringsbevis og boliglån

  • Uansett ansettelseform
  • Søk trygt og sikkert
  • Betalingsanmerkning betyr ikke automatisk avslag

Søk finansieringsbevis

Eiendomsskatt 

Eiendomsskatt er en kommunal skatt, litt som vann- og renovasjonsavgift, som de fleste kommuner i Norge krever inn. Skatten beregnes ut fra verdien av eiendommen din, ofte basert på hva den kan selges for. Det er den juridiske eieren av eiendommen som må betale skatten. For å finne ut mer om eiendomsskatt der du bor, kan du sjekke informasjonen på kommunens nettsider. 

Reglene sier at eiendomsskatten skal være minst 2 promille (2 tusendeler) av verdien på eiendommen, men ikke mer enn 7 promille. Kommunene kan bestemme ulike regler for hvordan skatten settes, så det er lurt å undersøke hva som gjelder i din kommune. 

For eksempel:
Hvis taksten (verdien) på eiendommen din er 1.000.000 kroner: 

2 promille tilsvarer 2/1000 av 1.000.000 = 2.000 kroner i skatt.
7 promille tilsvarer 7/1000 av 1.000.000 = 7.000 kroner i skatt. 


Så promille brukes her for å angi hvor stor del av eiendommens verdi du må betale i skatt.

Eventuell festeavgift 

Hvem eier tomten som boligen står på? Hvis det er noen andre enn deg som eier tomten som huset er bygget på, kan det hende at du må betale en såkalt festeavgift til grunneieren. Denne avgiften skal være 2 prosent av tomteverdien, og det finnes i tillegg regler for fastsetting av en eventuell innløsningspris for festetomter. 

Høyere driftskostnader 

En enebolig medfører normalt høyere driftskostnader for strøm, oppvarming og vann enn en leilighet. Det tilkommer også kostnader for renovasjon og avløp samt eventuelle fellesutgifter. Du bør derfor gå nøye gjennom driftskostnadene som står oppført i salgsoppgaven. 

Andre ting å tenke på før kjøp av enebolig 

Det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er å undersøke boligen grundig når man er på visning. Åpne alle dører, luker og skap, test kraner og skyll ned i toalettene. Løft på tepper, se bak bilder og møbler og inspiser loft og kjeller spesielt nøye. Undersøkelsesplikten for deg som kjøper er omfattende, og det forventes at du finner og anmerker eventuelle feil hvis du skal få erstatning for dem på et senere tidspunkt. Hvis det for eksempel ikke oppdages fuktskader i kjelleren før kjøperen har flyttet inn (som kunne vært oppdaget på visning), blir det vanskeligere å få erstatning for dette i etterkant. 

Undersøkelsesplikten innebærer at kjøperen kan tape retten til å klage på feil og mangler som burde ha vært oppdaget ved besiktigelse av eiendommen. Det er derfor viktig å vite hva man gir avkall på dersom man ikke benytter seg av undersøkelsesplikten ved kjøp av bolig. Selgeren kan da bare holdes ansvarlig for feil og mangler som oppdages etter at kjøpet er gjennomført dersom vedkommende har utvist grov uaktsomhet eller gitt svært misvisende informasjon. Ettersom undersøkelsesplikten stiller så høye krav til kjøperen, velger mange å leie inn fagfolk, vanligvis en autorisert takstmann, til å gjøre disse undersøkelsene. 

Ta også en titt på tilstandsrapporten fra selgeren hvis den er tilgjengelig. Hvis du vil være ekstra sikker, kan det likevel være lurt å leie inn en uavhengig takstmann som kan gå grundig gjennom boligen en gang til. Sørg for å undersøke energimerkingen av huset, som sier noe om eiendommens energiforbruk og oppvarmingssystem.

En bank for flere

For oss er din nåværende betalingsevne viktigere enn din økonomiske bakgrunn og ansettelseform. Betalingsanmerkning eller inkassogjeld trenger heller ikke å være et hinder.

Søk nå

Hva er radonmålinger?

Du bør i tillegg sjekke om det er utført radonmålinger på ulike steder i boligen. Dette er spesielt viktig i områder av landet der det er påvist radonholdige bergarter. Høye nivåer av radon over tid kan øke risikoen for lungekreft. Radon er spesielt farlig når det samler seg i dårlig ventilerte rom, som kjellere.

Radonmålinger er målinger som brukes til å finne ut hvor mye radon det er i inneluften, vanligvis i hjem, skoler eller arbeidsplasser. Radon er en usynlig og luktfri gass som dannes naturlig i bakken fra nedbrytning av uran i berggrunnen. Den kan sive inn i bygninger gjennom sprekker i grunnmur, rørgjennomføringer eller andre åpninger. 

Hvordan måler man radon?

Man bruker små måleapparater, ofte kalt radonmålere, som plasseres i rommet som skal testes. Målingene gjøres vanligvis i minst 2 måneder for å få et nøyaktig bilde av radonnivået over tid. Radonmålinger er viktige for å sikre et sunt og trygt inneklima. Hvis radonnivåene er for høye, kan tiltak som bedre ventilasjon eller tetting av sprekker i gulv og vegger redusere nivået.

Hvor mye kan jeg få i lån?

Med denne boliglånskalkulatoren beregner du enkelt hvor mye du kan låne og hva månedskostnaden din kan bli.

Laster

Representativt eksempel i henhold til Forbrukertilsynets retningslinjer for markedsføring av boliglån: Effektiv rente på 8,55 % ved et lån på 2 millioner over 25 år, kost kr. 2.622.146, totalt kr. 4.622.146. Vennligst les om våre boliglånsrenter og vår boliglånskalkulator hvis du vil vite mer.

Hvor mye kan jeg få i lån?

Med denne boliglånskalkulatoren beregner du enkelt hvor mye du kan låne og hva månedskostnaden din kan bli.

Laster

Representativt eksempel i henhold til Forbrukertilsynets retningslinjer for markedsføring av boliglån: Effektiv rente på 8,55 % ved et lån på 2 millioner over 25 år, kost kr. 2.622.146, totalt kr. 4.622.146. Vennligst les om våre boliglånsrenter og vår boliglånskalkulator hvis du vil vite mer.

Laster